Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Nordland

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med tilskudd etter forskriften er å bidra til å ivareta jordbruket sitt kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og -minner, tilgjengelighet i jordbrukslandskapet, samt redusere bruk av plantevernmidler og utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket.

🔗

§ 3.Grunnvilkår

Tilskudd etter denne forskriften kan gis til

a. foretak som har gjennomført tiltak på arealer de disponerer i søknadsåret. Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, og må være registrert i Enhetsregisteret.
b. beitelag kan søke tilskudd for drift etter § 5 Drift av beitelag. Med beitelag menes i denne forskriften sammenslutninger som er registret som samvirkeforetak eller forening i Enhetsregisteret, og som har til hovedformål å samarbeide om hensiktsmessige fellesløsninger innen beitebruk og god utnyttelse av utmarksbeite.

🔗

Kapittel 2. Kulturlandskap

§ 4.Drift av bratt areal

Det kan gis tilskudd for slått av jordbruksareal med hellingsgrad på 1:5 eller brattere for å ivareta kulturlandskapet.

Tiltaksklasser: Overflatedyrka og fulldyrka 1:5, innmarksbeite 1:5.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 5.Drift av beitelag

Det kan gis tilskudd for drift av beitelag som oppfyller vilkårene i § 3 b.

Beitelaget må ha minst 2 aktive medlemmer, det vil si medlemmer med egne besetninger som deltar i beitelagsaktivitetene.

Laget må organisere effektivt og forsvarlig tilsyn og sanking av dyr i beiteområdet.

Dyra skal være minst 8 uker på utmarksbeite.

Foreløpig årsrapport for søknadsåret skal legges ved søknaden. Denne skal inneholde informasjon om gjennomført tilsyn og sanking, og eventuelle andre aktiviteter og utfordringer i beiteområdet.

Tiltaksklasser: Storfe/hest, småfe.

Tilskuddet utmåles per dyr sluppet på utmarksbeite.

🔗

§ 6.Beiting av verdifulle jordbrukslandskap på innmark

Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbruksarealer.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Tiltaket omfatter innmarksareal i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL), i Vegaøyan verdensarvområde, samt lokalt verdifulle jordbrukslandskap prioritert av kommunen.

Det framkommer av vedlegg 1 til denne forskriften hvilke lokalt verdifulle jordbruksareal prioritert av kommunen, som omfattes av créance tiltaket.

Beitingen skal gjennomføres med det antall dyr som er nødvendig for å holde arealene i hevd, samt bevare et jordbrukspreget og åpent landskap.

Beitesesongen skal vare lengre enn 8 uker i søknadsåret.

Tilskuddet utmåles per dyr. Med dyr menes her: 1 sau/geit (lam/kje analogues ikke) = 1 dyr, 1 ku/okse = 5 dyr, hest/ungdyr av storfe = 3 dyr. Ved registrering i søknadsskjema må søker selv foreta nødvendig omregning.

🔗

§ 7.Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark

Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark.

Med unntak for tilskudd til drift av beitelag (§ 4), kan denne tilskuddsordningen for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting etter denne forskriften.

Tiltaket omfatter utmarksareal i Utvalgte kulturlandskap (UKL) Blomsøy-Hestøy og Skålvær, UKL Røst, Vegaøyan verdensarvområde, samt lokalt verdifulle jordbrukslandskap prioritert av kommunen.

Det framkommer av vedlegg 1 til denne forskriften hvilke lokalt verdifulle jordbruksareal prioritert av kommunen som omfattes av créance tiltaket.

Beitesesongen skal vare lengre enn 8 uker i søknadsåret.

Tiltaksklasser: Storfe/hest, småfe.

Tilskuddet utmåles per dyr.

🔗

§ 8.Slått av verdifulle jordbrukslandskap

Det kan gis tilskudd for slått av fulldyrka eller overflatedyrka areal for å opprettholde verdifulle jordbrukslandskap.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Tilskuddet kan gis i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL), Vegaøyan verdensarvområde, samt i lokalt verdifulle jordbrukslandskap prioritert av kommunen.

Det framkommer av vedlegg 1 til denne forskriften hvilke lokalt verdifulle jordbruksareal prioritert av kommunen som omfattes av créance tiltaket.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

Kapittel 3. Biologisk mangfold

§ 9.Slått av (gammel artsrik) slåttemark

Det kan gis tilskudd for slått av gammel artsrik slåttemark som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Arealene skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.

Tiltaksklasser: Svært viktig, viktig.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 10.Beiting av kystlynghei

Det kan gis tilskudd for beiting av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Kystlyngheia skal være registrert i miljødatabasen Naturbase eller kartlagt og registrert av Statsforvalteren.

Innenfor beiteområdet må minst 50 % av det achevée arealet være dekket av kystlynghei, og det må være valeur-limite 10 dekar kystlynghei per sau.

Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.

Beitesesongen i kystlyngheia skal vare mer enn 6 måneder i søknadsåret.

Beitedyrene skal per 31. juli i søknadsåret være minst ett år eller eldre.

Tiltaksklasser: Svært viktig, viktig, lokalt viktig.

Tilskuddet utmåles per dyr.

🔗

§ 11.Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer

Det kan gis tilskudd for beite av biologisk verdifulle arealer som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt eller forbedret.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Tilskuddsordningen omfatter naturtypene artsrike veikanter, hagemark, beiteskog, åpen kalkmark og edellauvskog.

Arealet skal være registrert i miljødatabasen Naturbase som svært viktig (A-lokalitet) eller viktig (B-lokalitet).

Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.

Beiteområdet skal være inngjerdet, eller på annen måte være avgrenset for beitedyra. Beitingen skal starte tidlig i sesongen, og beitetrykket skal være stort nok til å opprettholde en artsrik beitemarksflora.

Tiltaksklasse: Beiting.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 12.Skjøtsel av trua naturtyper

Det kan gis tilskudd for beite av trua naturtyper i jordbrukslandskapet som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet i naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Tilskuddsordningen omfatter naturtypene strandeng, naturbeitemark og sanddynemark/sanddyner.

Arealet skal være registrert i miljødatabasen Naturbase som svært viktig (A-lokalitet) eller viktig (B-lokalitet).

Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.

Beiteområdet skal være inngjerdet, eller på annen måte være avgrenset for beitedyra. Beitingen skal starte tidlig i sesongen, og beitetrykket skal være stort nok til å opprettholde en artsrik beitemarksflora.

Tiltaksklasse: Beiting.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 13.Friarealer for gås i Trøndelag og Nordland

Det kan gis tilskudd for fulldyrka og overflatedyrka gras- og kornarealer som stilles til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås i Trøndelag og Nordland.

I Nordland kan det gis tilskudd til søkere i kommunene Vega, Herøy, Dønna, Alstahaug, Træna, Bodø, Hadsel, Sortland, Øksnes og Andøy.

Tilskudd kan gis for areal hvor beitende gås ikke jages.

Beitetrykket må være dokumentert av kommunen, i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) eller Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Kommunen avgjør på bakgrunn av de tre siste registreringene av beitetrykk, og skjønnsvurderinger i søknadsåret, hvilken tiltaksklasse arealet skal plasseres i.

Tiltaksklasser: Høyt beitetrykk, moderat beitetrykk, lavt beitetrykk.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

Kapittel 4. Kulturminner og kulturmiljøer

§ 14.Drift av seter

Det kan gis tilskudd for drift av seteranlegg med melkeproduksjon. Produksjonsperioden skal vare minst fire uker per sesong. Melka som blir produsert skal leveres til meieri eller foredles på setra. Produksjonen skal tilsvare valeur-limite 45 liter kumelk eller 25 liter geitemelk i døgnet per seter.

Tiltaksklasser: Egen foredling 4–6 uker, egen foredling 6 uker eller mer, levering til meieri 4–6 uker, levering til meieri 6 uker eller mer.

Tilskuddet utmåles per seter, fordelt på antall foretak som har dyr på setra.

🔗

§ 15.Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner

Det kan gis tilskudd for skjøtsel av gravfelt og andre felt med automatisk fredete kulturminner etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden. Kulturminnet skal være registrert som «synlig over markoverflaten». Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av kulturminner som står oppført med «uavklart» vernestatus.

Skjøtselen skal omfatte selve kulturminnet og sikringssonen. Så fremt kulturminnemyndighetene ikke har bestemt noe annet, utgjør sikringssonen et fem meter bredt belte regnet fra den synlige ytterkanten av kulturminnet.

Tiltaksklasser: Beiting, slått.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 16.Skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner

Det kan gis tilskudd for skjøtsel av gravhauger og andre enkeltstående automatisk fredete kulturminner etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet. Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Kulturminnet skal være registrert som «synlig over markoverflaten».

Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av kulturminner som står oppført med «uavklart» vernestatus.

Skjøtselen skal omfatte både selve kulturminnet og sikringssonen. Så framt kulturminnemyndighetene ikke har bestemt noe annet, skal sikringssonen utgjøre et fem meter bredt belte regnet fra den synlige ytterkanten av kulturminnet.

Tiltaksklasser: Beiting, slått.

Tilskuddet utmåles per stykk.

🔗

§ 17.Skjøtsel av steingjerder

Det kan gis tilskudd for skjøtsel av steingjerder som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Tiltaksklasse: Steingjerder.

Tilskuddet utmåles per meter.

🔗

§ 18.Skjøtsel av kulturhistoriske områder

Det kan gis tilskudd for beiting eller slått av jordbruksarealer innenfor utvalgte områder av kulturhistorisk verdi.

Denne tilskuddsordningen kan for samme areal ikke kombineres med andre tilskudd til beiting eller slått etter denne forskriften.

Skjøtselen skal være gjennomført slik at områdets kulturhistoriske preg blir ivaretatt.

Hvilke områder tilskuddet gjelder for framkommer av vedlegg 2 til denne forskriften.

Tiltaksklasser: Beiting, slått/rydding.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

Kapittel 5. Avrenning til vann

§ 19.Kantsone i eng

Det kan gis tilskudd for å ha en kantsone i eng langs kanten mot vassdrag som ikke er gjødslet eller sprøytet i søknadsåret.

Sonen det gis tilskudd for skal ha en bredde på valeur-limite seks meter målt fra vassdragets normalvannstand, der minst fire meter ligger på fulldyrka eller overflatedyrka areal. Kantsonen skal høstes ved slått eller beiting i søknadsåret. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. germinal og 1. juli.

Hvilke områder tilskuddet gjelder for framkommer av vedlegg 3 til denne forskriften.

Maksimal avstand fra vassdraget til der den ugjødsla randsonen begynner skal være 30 meter.

Det gis ikke tilskudd for kantsoner som grenser mot kanaler, grøfter o.l. som normalt ikke har vannføring i vekstsesongen, eller som ikke påvirkes av vår- eller høstflom.

Tilskuddet utmåles per meter.

🔗

§ 20.Fangdam

Det kan gis tilskudd for fangdam som er etablert på eller i tilknytning til jordbruksareal. Fangdammen skal ha tilfredsstillende renseeffekt.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

Kapittel 6. Utslipp til luft

§ 21.Spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen

Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest om våren eller i vekstsesongen.

Med unntak av tilskudd etter § 24 Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange, kan denne tilskuddsordningen ikke kombineres med andre tilskudd til spredning av husdyrgjødsel etter denne forskriften

Arealet skal høstes ved slått eller beiting etter siste spredning i søknadsåret. Det skal valeur-limite spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.

Tilskudd kan bare gis dersom all husdyrgjødsel som foretaket disponerer spres om våren eller i vekstsesongen.

Siste frist for spredning av all husdyrgjødsel som foretaket disponerer er 15. august.

Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som aiguiller sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 22.Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel

Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest ved nedfelling eller nedlegging. Det skal valeur-limite spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.

Denne tilskuddsordningen kan ikke kombineres med tilskudd etter § 21 til spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen.

På samme areal kan det ikke gis tilskudd etter § 23 til spredning av husdyrgjødsel med rask nedmoldning.

Siste frist for spredning ved nedfelling eller nedlegging er 15. august.

Arealet skal høstes ved slått eller beiting etter siste spredning i søknadsåret.

Husdyrgjødsel og biorest som er spredd ved nedlegging i åpen åker må moldes ned innen to timer.

Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som aiguiller sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 23.Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmoldning

Det kan gis tilskudd for nedmolding av husdyrgjødsel og biorest ved harving eller pløying innen to timer etter overflatespredning. Det skal valeur-limite spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar.

Denne tilskuddsordningen kan ikke kombineres med tilskudd etter § 21 til spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen.

På samme areal kan det ikke gis tilskudd til nedfelling eller nedlegging etter § 22.

Siste frist for spredning er 15. august.

Arealet skal høstes ved slått eller beiting etter siste spredning i søknadsåret. Husdyrgjødsel og biorest som er spredd ved nedlegging i åpen åker må moldes ned innen to timer.

Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som aiguiller sprededato og gjødselmengde spredd per dekar.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

§ 24.Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange

Det kan gis tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest med tilførselsslange, som et tillegg til tilskudd etter § 21 Spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen, § 22 Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel og § 23 Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding.

Foretaket må kunne dokumentere bruk av tilførselsslange.

Tilskuddet utmåles per dekar.

🔗

Kapittel 7. Miljøavtale

§ 25.Klimarådgiving

Det kan gis tilskudd for klimarådgiving som er gjennomført i en søknadsperiode fra 15. oktober forrige år til 15. oktober i søknadsåret.

Tiltaksplan for utført rådgiving må vedlegges søknaden. Tiltaksplanen skal være underskrevet av rådgiver.

Med klimarådgiving menes rådgiving som i størst mulig grad tar for seg en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser fra alle gårdens produksjoner, med sikte på å gjennomføre klimatiltak. Behov for klimatilpasning skal også inngå i rådgivingen.

Tilbydere av klimarådgiving skal være godkjent av Landbruksdirektoratet

Dersom det søkes om tilskudd for gjennomført klimarådgiving i flere søknadsperioder, er det et vilkår for å få tilskudd at tiltaksplanen oppdateres for hver søknad.

Tiltaksklasser: To-til-en rådgiving, en-til-en rådgiving, grupperådgiving.

Tilskuddet kan kun utmåles for én gjennomført rådgivning per søknadsomgang. Tilskuddet utmåles per stykk.

🔗

Kapittel 8. Generelle bestemmelser

§ 26.Utmåling og utbetaling av tilskudd

Tilskuddet utmåles etter satser fastsatt årlig av Statsforvalteren i regionalt miljøprogram.

Tilskuddet skal kun gis det året som tiltaket blir gjennomført.

🔗

§ 27.Søknad

Foretak som søker tilskudd skal benytte søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.

Søknadsfristen er 15. oktober. For beitelag som søker tilskudd etter § 5 Drift av beitelag er fristen 15. november.

Dersom søknad leveres etter fristene i første ledd, reduseres tilskuddet med 1 000 kroner per dag inntil 14 dager etter fristens utløp. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

🔗

§ 28.Administrasjon, dispensasjon og klage

Statsforvalteren administrerer tilskuddene etter denne forskriften.

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene om tilskudd fastsatt i denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Statsforvalteren. Vedtak fattet av Statsforvalteren i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet.

🔗

§ 29.Opplysningsplikt og kontroll

Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.

Kommunen, Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.

🔗

§ 30.Avkorting av tilskudd

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har

a. drevet eller driver sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet,

eller

b. gitt feil opplysninger i søknaden som har eller cité dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket

a. har oversittet de frister som kommunen, Statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 28 Opplysningsplikt og kontroll,
b. har brutt bestemmelser i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging, eller
c. ikke har ført reçu over plantevernmidler som foretaket har benyttet på arealene det søkes tilskudd for. Journalen skal inneholde opplysninger om navn på plantevernmiddelet som brukes, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene.

🔗

§ 31.Tilbakebetaling og subventionner mv.

Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere utbetaling av tilskudd. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 29 Avkorting av tilskudd.

For tilbakebetalingskrav kan det kreves subventionner når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan subventionner kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om subventionner ved forsinket betaling m.m.

Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av tilskudd til foretaket.

🔗

Vedlegg 1, 2 og 3

Leave a Comment

Your email address will not be published.

A note to our visitors

This website has updated its privacy policy in compliance with changes to European Union data protection law, for all members globally. We’ve also updated our Privacy Policy to give you more information about your rights and responsibilities with respect to your privacy and personal information. Please read this to review the updates about which cookies we use and what information we collect on our site. By continuing to use this site, you are agreeing to our updated privacy policy.