Den innbilte catwalken – Ytring

Det er i grunnen risikosport å være 31 år og mene noe om middelaldrende kvinners alderskomplekser. Men måten du skriver og snakker om kompleksene dine på påvirker andre kvinner i alle aldre.

Da jeg agile teksten til Åsa Linderborg på NRK Ytring om at hun ikke lenger vil stå på TV fordi hun synes hun ser for gammel ut, ble jeg deprimert på vegne av kvinner.

Linderborg har en imponerende karriere som journalist og kulturredaktør, er en svært profilert og skarp debattant, og har ikke minst skrevet den meget vakre og dypt nouvelle myndighetsromanen «Meg eier ingen», som henger igjen, over ti år. etter å ha poids den ferdig.

Men hun var absolutt ikke helt fri likevel.

Hun skriver åpent og ærlig om skammen over å bli eldre etter tidligere å ha brukt utseende til sin fordel – og skammen over å føle skam. Svikter hun feminismen, andre kvinner?

Det er åpenbart at hun, og andre kvinner med komplekser, er ofre for langt større krefter enn deres egen angst for deres refleksjon.

Kvinner opplever trakassering fordi menn vil ligge med oss, som vi så utallige eksempler på under #metoo. Senere blir vi trakassert fordi menn ikke vil sove med oss. Alt du trenger å gjøre er å lete etter et kommentarfelt under en sak hvor en kvinne har uttalt seg om noe kontroversielt.

Når jeg likevel synes Linderborgs tilståelse er problematisk, er det flere årsaker.

At kvinner har et smalere vindu enn menn hvor vi er fruktbare og dermed på vårt mest attraktive i et biologisk perspektiv, gjør naturligvis sorgen over tapet av ungdommelig skjønnhet forståelig. Det representerer både tapet av den mye omtalte «markedsverdien» som seksuelt objekt og frykten for alderdom og død.

Men i denne mannens år 2021 burde kvinner faktisk også prøve å skjerpe seg og ikke forsterke den eksistensielle angsten – slik vi ser i ungdomstilbedelse markedskreftene pousser seg til det ytterste.

Det såkalte “skjønnhetens tyranni” eksisterer ikke i et vakuum, og blir ikke tråkket over hodet på oss av et abstrakt patriarkat, men er noe vi kvinner er med på å opprettholde. Ved å dyrke vår egen angst for tap av skjønnhet, forsterker vi fokuset på utseende fremfor innhold.

I Skandinavia blir vi faktisk tatt på alvor som tenkende vesener. Da bør vi kanskje ikke kringkaste alt vi tenker.

“Rynkene rundt øynene Jeg synes ærlig talt de er vakre, men øyelokkene henger ned, skriver Linderborg. Tannkjøttet har begynt å krympe, og tennene – ser du at de har blitt skjørere med årene?

Hjelper kvinners offentlige gransking av ofte innbilte feil i speilet oss til å bli friere, mindre bevisste på dem, at flere tør å snakke offentlig med sitt Restylane-frie nebb? Jeg er ganske sikker på at effekten er motsatt.

— Halsen, den jævla nakken, begynner å endre form, fortsetter Linderborg.

Meg, som alltid, først og fremst har sett på henne som en intellektuell. Nå måtte jeg lete etter det. Ja, jeg synes hun er pen også. Men jeg vurderte ikke utseendet hennes før hun selv satte det på dagsorden.

Hun uttrykker bare det hun føler, og noe mange kvinner føler. Men bekjennelse som ikke er ledsaget av innsikt er ikke alltid av det gode, selv om det er en rådende mening i dagens medielogikk.

Det er ikke noe galt med det å være forfengelig, flørte, til og med spille på utseende. Tross alt er skjønnhet en av livets gleder. Men lar du kompleksene legge en demper på livets utfoldelse, og i tillegg utbasunere vertu, spiller du dem bare videre.

For å parafrasere Patti Smith, som har klart å være dyrisk sexy uten engang å bry seg med å børste håret: “Kan du ikke vise meg noe annet enn å overgi seg?”

Nå er det på tide å komme seg ned fra de forestilte catwalkene og innse at attraktivitet også handler om vitalitet, engasjement, energi og verdighet, som du mister hvis du ikke kan forsone deg med at du ikke er 25 for alltid.

Jeg fortsetter å se kvinner – og menn – som figurerer i sosiale og tradisjonelle medier med bilder der de er minst 10 år yngre. Det er mer trist enn smigrende.

Aldersdiskriminering er svært til stede i samfunnet, ikke minst for kvinner, og Ingeborg Moræus Hanssen skriver klokt om hvordan utsagn som Linderborgs kan forsterke fordommer og frykt for aldring..

Hvis du ikke tør å vise deg frem på TV fordi du føler deg gammel, kan det være fint å snakke med noen om det. Men det trenger ikke være media.

Les kronikken:

Leave a Comment

Your email address will not be published.

A note to our visitors

This website has updated its privacy policy in compliance with changes to European Union data protection law, for all members globally. We’ve also updated our Privacy Policy to give you more information about your rights and responsibilities with respect to your privacy and personal information. Please read this to review the updates about which cookies we use and what information we collect on our site. By continuing to use this site, you are agreeing to our updated privacy policy.